:: Heidi og Elwiras dagbok ::

I går tok jeg og ei venninne med Eliwra opp i skogen for en badetur. Temperaturen her har vært veldig høy i det siste, så vannet har varmet seg opp veldig fort. Vi hadde tatt med oss is og mat, og var klare for å kose oss oppe i skogen med bading og deilig vær. Når vi kom opp til vannet bestemte vi oss for å svømme over (det er vel ett par hunder meter eller noe?).. Alle tre kom seg fint over. Jeg foretrakk og fremdeles ligge å plaske i vannet noen meter fra land, Elwira hoppet i land og løp litt rundt, og min venninne Cecilie satt på en stein ca. en meter fra land. Plutelig ser vi at Elwira bykser til. Vi har ikke mulighet til å se hva hun driver med, men jeg regna med at hun fant en frosk eller noe (hun pleier det her). Like etter hyler Cecilie til meg at jeg må komme meg på land siden det kommer en orm svømmende rett forran meg. Jeg ser det, og den svømmer ikke mer en 30 cm fra nesa mi.. Jeg vet at ormer ikke angriper i vann, så jeg bare ser på den. Flott var den der den svømmte! Elwira kommer tilbake til oss litt haltende, og siden huggormen kom svømmende fra det stedet Elwira var og tulle skjønner vi at hun må ha blitt bitt i labben. Jeg vet jo at hunden må holdes så rolig som mulig etter at den er blitt bitt, for at gifta ikke skal gå så fort gjennom systemet og ut i kjøtt og vev. Men vi måtte jo svømme tilbake for å kunne komme hjem. Elwira ville ikke svømme med det ene bakbenet, så jeg og Cecilie måtte støtte henne opp mens vi svømmte tilbake. Hun peip veldig når jeg kom borti benet på veien over. Vel på land renger jeg mamma, og ber henne komme å hente oss med bil ved skogkanten så vi sparer Elwira så mye som mulig. Det tar ca. 15 min å komme seg ned til bilen. Selvfølgelig er veterinærklinikken stengt, så vi må få en vakt som må kjøre fra Hurum (1 time i bil ca.). Dette tok sin tid, så vi kom ikke inn til vet før etter rundt tre timer. Elwira er jo livredd for veterinæren, så det er ikke noe morro å dra for noen av oss. Veterinæren som møter oss er ei jeg ikke ha sett før, hun setter seg ned og Elwira blir fort fortrolig med henne. Når hun skal sjekkes på bordet står jeg bare og er imponert. Verinæren er så flink med Wirra, og hun lar henne gjøre alt med henne. Dette er en veldig kontrast fra tidligere, da hun må ha hatt munnkurv når vi tok vaksine. Det viser seg etter flere unersøkelser at Elwira har blitt utsatt for ett tørrbitt, altså ett bitt uten gift. Dette skjer i 30 % av tilfellene av ormebitt fortalte veterinæren meg. Så utrolig flaks! Elwira halta ikke lenger engang når hun var hos vet, så dette gikk heldigvis veldig bra! Veterinæren skrøyt også av at Elwira var så slank og fin og hadde gode mukler. Det liker jeg å høre ja!
Jeg veide henne mens vi var der nede. Det er første gang på flere år tror jeg. Hun veide hele 35 kilo! Nå er hun en stor tispe da, så tror ikke det er så veldig feil. Vet ikke hvor høy hun er, men det skal jeg finne ut.

I dag har jeg ikke merket noe spesielt på Elwira. Det eneste er at hun er slapp, men det er ikke så rart når det er 30 varmegrader og ikke en sky på himmelen! Ingen av oss har klart å gjøre noe spesielt i dag. Jeg har prøvd på noen småturer, men det blir bare til at Elwira nekter å gå mer. Hun hater varmen! Selv i kveld, når sola var gått ned ville hun ikke gå langt.

Nå er jeg endelig ferdig med skolen da! Så nå blir det mye til til Elwira. Vi kommer nok til å gå endel i skogen, og bade masse. Også håper jeg at pappa kan kjøre meg opp på hytta snart. De andre i familien har ikke ferie før om en stund, så da blir det nok til at jeg har med meg en venn eller to. Tror Elwira vil syns det blir veldig deilig å komme på fjellet!

Ha en fin kveld

Helt fra Elwira var liten har hun reagert på røyklukt. Om maten blir brent og jeg må ty til stormlufting (ja, er ikke verdens beste kokk.. hehe) så har hun alltid varslet med med noen voldsomme bjeff. Det samme har hun gjort om pipa har vært tett og røyken har kommet ut i rommet og lingnende. Jeg har altså funnet ut at Elwira er en glimrende brannvarsler! Det kan jo være veldig praktisk om uhellet faktisk er ute en gang.

Men over til det jeg skulle skrive om. I dag rundt 12 tiden varslet hun noe veldig. Jeg var på skolen da, så fikk ikke høre det. Dette er altså det min mamma har fortalt meg. Hun var helt fra seg, og mamma skjønte ikke hva det var. Elwira gikk frem og tilbake i stua, og var veldig stressa. De som kjenner Elwira vet at dette IKKE er normal adferd for henne i det hele tatt, så når hun begynner sånn er det virkelig grunn til å lure. Hun holdt på lenge, og mamma prøvde å se om hun måtte på do, ville ha nytt vann også tilslutt om hun ville på tur. Når mamma hadde tatt på båndet og var på vei ut døra (ca 30 min etter Elwira hadde startet med det merkelige griene sine) så hun at det kom flere brannbiler oppover fra byen og mot oss. Det viste seg at naboens hus brant! Og det fra kjelleren, så det meste av røyken var inne i huset, så det tok tid før noen merket det. Elwira hadde altså merket brannen før alle andre! Hadde vi skjønnt hva hun mente med varslingen med det samme kunne mye skade ha vært spart. Dette syns ihvertfall jeg er utrolig imponerende! Jeg blir jo litt stolt av hunden min også da, når hun faktisk kan varsle om en brann på ett tidlig stadie. Hadde brannen funnet sted på natten kunne det ha endt med katastrofe, for den utviklet seg raskt. Dette er virkelig en grunn til å ta Elwiras varsling virkelig på alvor heretter.

Drammen hundefestival blir arrangert hvert år av Drammen brukshund klubb. Tidligere har jeg hjulpet til i kaferterien og vært hjelper på agilitybanene, men å år skulle jeg ikke det. Planen var å ha med Elwira og kose meg skikkelig med masse hundeprat og ikke noe skoletenking. Og sånn ble det også..

På lørdag morgen møtte jeg Tine på togstasjonen. Jeg klarte å forsove meg, så det var bare flaks at vi rakk toget! To trøtte sjeler løp ned bakkene med sekk på ryggen og morratrynet på. Må ha vært ett ganske så morsomt syn egentlig. Men det viktigste er at vi rakk toget, selv om stakkar Tine måtte vente en stund.  Tilsammen tre hunder (Elwira, Nana og Loppa) og oss to tobente kom oss helskinna til Mjøndalshallen der stevnet har blitt arrangert de siste tre (mener å huske det var i drammen park før?..) åra. Vi var i hallen rundt halv ti, og fikk satt oss oppe på tribunene. I løpet av dagen ble det mye hundesnakk. Det var en kjempe hyggelig dag! Jeg og Tine ble der lenge, og dro ikke hjem før sent. Rundt 5 tror jeg. Mens vi venta på togstasjonen tok vi noen bilder av hundene og trente. Vi fikk noen merkelige blikk ja Hihi. Når vi kom hjem var både jeg og Elwira veldig slitene, så da ble det ikke mye mer den dagen.

 På søndag morgen forsov jeg meg ikke. Deilig å slippe stress! Når jeg endelig hadde fått surra meg ned til togstasjonen og møtte Tine og Nana fant vi ut at det ikke gikk noe tog kl. 9. Toget gikk faktisk ikke før ti! Det var litt kjedelig da, men man må jo gjøre det beste ut av ventetiden, så vi satt å skravla og trente litt med hundene inne på stasjonen. Vi kom oss da til stasjonen etterhvert, og fikk rusla oppover til Mjøndalshallen. Igjen ble det en hyggelig dag med masse hundesnakk og glaning. Tine og jeg dro ikke hjem igjen før rundt 5 denne dagen heller.. Typisk oss, blir faktisk ALDRI lei noen av oss. Litt tresmak i rompa kanskje, men eller superdupert!

Når vi kom hjem var både jeg og Elwira kjempe slitene! Det er faktisk slitsomt å være på stevne hele helgen. Var en hyggelig helg! Gleder meg til neste stevne (som er utti mai eller juni, har ikke helt kontroll enda..).

Foresten. På søndag var det 6. aril.. Det betyr at Elwira ble 4 år!! Gratulerer med dagen Elwira vennen min <3 Siden vi var i Mjøndalen ble det ikke den valige bursdagsturen vår, men hun fikk to vaffler da. En fra meg og en fra Marianne (med Dakota og Mocca). Fy søren så tiden flyr. Det er faktisk 4 år siden jeg fikk den beste telefonen jeg noen gang har fått! “Nå er valpene her, og du skal bli eier av ei lita tispe!” *drømme tilbake*

Som dere kanskje har merka har det sjedd noe tull med hjemmesiden min nå. Den er nede for øyeblikket, men håper at den er oppe å går igjen snart. Det er hele home.no som er nede, så det er ikke min skyld (for en gangs skyld.. hehe). Når home er fiksa igjen skal jeg oppdatere med bilder fra helgen.

Tengte jeg skulle legge ut noen bilder av Elwira fra hun var liten valp til nå i anledning hennes 4 års dag

Ha fortsatt en fin kveld!

MVH Heidi og Elwira

Jeg har alltid hatt en drøm om å starte med hundekjøring. Men hittil har det kun vært fordi det ser morro ut, og virker helt fantastisk. Nå har jeg for første gang fått kjøre ett eget hundespann! Det var som forventa, utrolig morro, en fantastisk opplevelse. Hundene inponerte meg også veldig. Johan Müller (eieren og kjøreren) hadde en fantastisk flott kontakt med de 40 huskyhundene han hadde. Helt utrolig å se! Jeg fikk en slede utdelt og 6 iverige trekkhunder. Ola (lillebror) var så heldig å få lov til å sitte i sleden. Det var også noen tyskere med på turen. Det var en tysk journalist fra ett tyskt blad (Stern eller noe sånt..) som tok bilder til en reportasje, kanskje vi kommer med der vi også. Hehe. Selve turen varte i 2 og 1/2 time. Vi var også kjempe heldige med været. Blått og klart vær, så naturen var jo kjempe flott. Jeg er litt stolt over at jeg ikke velta sleden en eneste gang. Jeg visste det var mange vriene kneiker i løypa etter å ha sett flere fall, men det gikk kjempe bra. Var nok en fordel å være forbredt på disse kneikene ja, også var jeg flink til å bremse med påde scootermatta og brems for at ikke svingene skulle være for brå. Jeg fikk god til både før og etter turene til å bli kjent med hundene. Om det var så sunt for meg (som er så betatt av polarhunder fra før) å sitte med masse hunder rundt meg og oppå meg en lang stund vet jeg ikke.. Men jeg vet ihvertfall at det ikke er siste gangen jeg prøver meg med hundespann og slede!

Lørdag den 15 mars var det tid for sonetreff igjen. Vi var en liten gjeng som gikk opp i skogen. Tine med Loppa og Nana, Gabriella med Bonnie, Cathrine med Pakita, Julie med Simba og meg med Elwira traska oppover i åsen. Late som vi er slo vi oss ned like under Spiralen og lok bikkjene løpe løs og leke. Vi trente også litt fellesdekk ogh andre lp øvelser. Bilder ble selvfølgelig også tatt, men veldig få. Ikke alle hundene som ble med engang. Dårlig av meg syns jeg. Etter å ha sitti og bare lata oss i sola i nærmere to timer (ja faktisk..) gikk vi ned til Åspavlijongen. Da ble det selvfølgelig iskjøp på oss alle! Vi satt oss ved ett bort, eller.. Det var ikke alle som satt ved bordet, Elwira og Bonnie hadde bestemt seg for å sitte på benkene de også, så ble begrensa plass til oss tobente. Etter en stund med snakking og bare kos i sola gikk vi nedover mot byen igjen.

Det var en skikkelig hyggelig tur! Takk for turen alle sammen!

Pakita, Simba så vidt synlig, og Elwira

Wirra min

Loppa i farta!

Simba og Elwira

Vakkre Simba

Simba og Pakita

Elwira finner alltid en pinne ja.. Søta <3

Skjønningene Nanna og Loppa

To gode venner, Nana og Elwira

Dronninga på haugen!

Nå blir det en ny blogg.. Har hatt lit problemer med den gamle, så nå prøver jeg igjen. Får se om jeg får til denne her skikkelig da.
Ihvertfall, her vil jeg skrive litt om min og min golden retrievers hverdag. Jeg skal prøve å fa lagt ut litt bilder også.